Høyfjellstur
Tidligere i høst var B2-friluftslivklassen på en ukestur i høyfjellet fra Leikanger til Sogndal. Formålet med turen var at vi skulle studere naturformasjoner og blomster og plantelivet i høyfjellet, samt finne leirplass, øve på å slå opp telt, lage mat ute og å leve leirlivet. Vi fikk deretter i oppgave å velge ut 10 planter/naturformasjoner som vi skulle skrive om på bloggen.

Musøre
Musøre er en tresort og ansett som verdens minste tre.  Og er svært utbredt i hele fjellkjeden i Norge. Den vokser ofte i snøleier eller andre fuktige områder og trenger bare få uker for å blomstre etter snøen reiser. Musøre har det meste av greinsystemet under jorda. Som navnet sier ligner bladene på et musøre. Deler seg ved hjelp av kloning, altså vegetativt med hjelp av jordstengler. Kan bli alt fra 2 cm til 15 cm høy
 

Tepperot
Tepperoten ligner litt på på smørblomst. Den kryper bortover bakken som en rot, men blomsten kan bli 30 cm høy. Teppe betyr å sette tapp, dvs. stoppe. Det sies at blomsten kan hjelpe til å stoppe diare, den inneholder mye garvesyre. Tepperot er god for mage og fordøyelsesplager. Rødfargen på roten ligner på blod. Den vokser flerårig i fjellbjørkeskog og snøleier. Vokser i myrenger, heier, bakker, lysåpne skoger og oftest på næringsfattig jord.

Furu
Furu er et karakteristisk tre ved at at den har nåler som vokser sammen to og to. Furu blir et stort tre, og vokser både på næringsfattige og næringsrike grunner. Kan se forskjell på eldre og yngre trær ved at de eldre ofte har grov bark med en mørkebrun farge nede på treet og mer blekt farget brunrødfarge øverst på treet. Det er funnet furutrær som er både 400 og 500 år. Finnes i hele landet, og kan bli helt opptil 35 meter
Furuen er et verdifullt treslag. Og det er bare gran som slår den på økonomisk verdi. Har blitt brukt mye opp igjennom tidene til husbygging og blant annet møbelproduksjon.

Duskull

Duskull er en flerårig urt med underjordiske utløpere. Den kan bli opp til 30 cm høy og den tilhører starrfamilien. Bladene er linjeformede og mørkegrønne. Blomsterdekket er omdannet til lange hvite hår. Disse hvite hårene har frø som sprer seg med vinden. Duskullen vokser i hele landet, på myrer og andre våte steder.

Einer
Einer er Norges mest utbredte bartre. Planten er ganske lav, og mer en krypende busk langs bakken. Selve einerbæret er flerårig. Det vil si den faktisk er grønn første året for deretter gråblått det andre året. Einer kan også bli uhyre gammel. Det er ikke uvanlig med mange hundre år. Det har blitt funnet 1000 år gammel einerplante. Kan vokse overalt bare den får nok lys. Vokser gjerne i tørr jord, både i fjellet og i beitemark.
I boka det blomstrende fjellet skriver Kristoffersen (2007)  ”Einer har svært mange anvendelsesområder. Den har vært brukt blant annet til luftige låvevegger, hesjestaur og sledemeier”. Vi forstår at einer har hatt stor kulturell verdi opp igjennom årene. Einer har også blitt brukt mot ulike sykdommer, og generelle plager blant folk. Den dag i dag brukes faktisk einer i en rekke brennevinsorter og i mange matretter som krydder.

Stjernesildre
Stjernesildren er en av de vanligste plantene på fjellet og kan bli mellom 5 til 15 cm høy. Blomsten er stjerneformet med fem hvite kronblader. Kronbladene har røde eller gule prikker og stengelen er hårete og greinete øverst. Blomsten er ikke kravstor på voksested men krever litt fuktighet. Den finnes i hele fjellkjeden og totalutbredelsen omfatter Europa og Grønland. Typiske områder å finne stjernesildren på er snøleier, myr og bekkekanter. Saxifraga betyr bergfrue og stellaris kommer fra stella – som betyr stjerne (Kristoffersen, 2007).

Molte
Molte er en flerårig plante og kan bli mellom 5-20 cm høy. Bærfrukten har egne hann- og hunnblomster, der det bare er hunnblomsten som utvikles til det velsmakende moltebæret. Molta vokser på næringsfattig grunn; torvmyr, fuktig skog og lyngheier. Planten har i lange tradisjoner blitt brukt som næringsmiddel og i medisinsk bruk, blant annet på grunn av dens høye innhold av C-vitamin. Totalutbredelsen omfatter Europa, Grønland og den nordlige halvkule og er også fylkesblomst for Finnmark (Kristoffersen, 2007).

Fjellmarikåpe
Fjellmarikåpe foretrekker kalkfattig grunn og vokser i heier, på beitemark og tidlige snøleier. Den blir mellom 5-20 cm høy og kan lett skilles fra vanlig marikåpe ved å se på formen på bladene. Bladene er delt nesten til midten og blomstene er små, gulgrønne og mangler kronblad. Planten er vanlig i hele fjellet og finnes også enkelte steder i lavlandet. Totalutbredelsen omfatter Europa, Island og Grønland (Kristoffersen, 2007).

Røsslyng
En veldig vanlig plante i den norske fjellheimen. Røsslyng er en dvergbusk, med nåleformete blad. Blomstene sitter på stilken langs etter, i samlinger øverst. Vokser som oftest på næringsfattige steder.  Røsslyng blomster gjerne ganske sent. Vi ser den som en fargerik blomst og en lett gjenkjennbar plante.
Som det greske navnet  ”Calluna” betyr, pynte. Så sier det ikke lite om hva røsslyng brukes til i dag og i tidligere tider. Den er estetisk fin, og gjør seg godt på bord som pynt. Ellers har planten mye nektar og tiltrekker seg dermed mye humler og bier. Derav dens store betydning for lynghonningen. Kan bli alt fra 10 – 50 cm.

Revebjelle er svært giftig men samtidig en av våre mest kjente legeplanter. Den inneholder hjertestimulerende sukkerstoffer, glykosider. Plantens virkestoffer blir i moderne medisin brukt i behandlingen av hjertelidelser. I folkemedisinen har bladene fra planten vært brukt til omslag på urene sår og byller. Revebjelle vokser vilt i kyst- og fjordstrøk på Sørlandet og Vestlandet og kan blir mellom 60-150 cm høy(Kristoffersen, 2007).

Kilder:

Kristoffersen, T. (2007). Det blomstrende fjellet. Bergen: Vigemostad og Bjørke.

Veiledertur

I uke 41 var vi på veiledertur. Turen varte i tre dager, og vi sov ute to netter. Veilederne var Hedda og Even fra B3, fra B2 var det meg og Tonje, og fra B1 var det Andreas. Vi startet turen i Sogndal og gikk opp til området rundt fjelltoppen Nuken. Planen var å gå opp på Nuken, holde oss i området rundt Nuken og å kose oss med å lage mat på bål og i kokegrop.

Turfølget på toppen av Nuken.

 Målet med turen var som sagt å lage bål og kokegrop og å lage gapahuk som vi kunne sove under. Gapahuk er ofte blitt brukt som overnattingsplass i skogsterreng. Den gir ly for vær og vind, og kombinert med bål kan man utnytte varmen fra bålet (Mytting & Bischoff, 1999). Vi fant oss en fin plass å slå leir og hvor det var fint å sette opp gapahuk. Den første natten besto gapahuken vår av en hvit presenning som var festet til trær med hyssing. 

 

Even lager bål.

Jeg var veldig kritisk til denne enkle gapahuken vi lagde. Vi visste at vindretningen kunne snu i løpet av natta, og om det skjedde ville ikke gapahuken holde. Det var akkurat dette som skjedde. Vinden snudde i tre-tiden på natta, hyssingen som festet presenningen til trærne løsna og Hedda måtte opp av soveposen sin for å ta ned presenningen. Jeg sov tungt og merket bare at presenningen plutselig sluttet å bråke av at den blafret i vinden.

 

Vi spiser frokost i soveposene.

 Neste morgen våknet vi uten gapahuk og sterk vind. Det hadde heldigvis vært skyfri himmel hele natten, så det var ingen fare for regn. Det gikk greit å sove under åpen himmel, men det var veldig kaldt. Jeg hadde vanlig sommersovepose, og ikke vinterpose som de andre hadde. Dette anbefales ikke når det er tre minusgrader om natten.

Vi spiste frokost i leiren, pakket sammen tingene våre, ryddet opp etter oss slik at det ble sporløst og fortsatte ferden videre.

 

Turfølget ved leirplass nr. 2.

Natt nummer to bestemte vi oss for å lage en mer solid gapahuk, som skulle holde hele natten. Vi fant et flatt område mellom to furutrær hvor vi bestemte oss for å sette opp gapahuken. Deretter fant vi en stor stokk som vi satte opp mellom de to trærne ved hjelp av hyssing. Vi fant enda en stokk å la den på bakken cirka 2,5 meter bak de to trærne. Vi festet presenningen med hyssing på stokken som var satt opp på trærne og på stokken som lå på bakken. Vi fylte gapahuken med granbar for at vi skulle holde bedre på varmen. Denne gapahuken holdt hele natten, og vi var gode og varme og det var godt å våkne opp neste morgen.

Alt i alt var det en vellykka veiledertur med hyggelige veiledere og et hyggelig turfølge.

Kilder:

Mytting, I. & Bischoff, A. (1999). Friluftsliv. Grunnbok: studieretning for idrettsfag. Gyldendal undervisning. Oslo. 

Folkehelsedager i Sogndal

Folkehelsedager

I høstferien samarbeidet vi i B2-klassen med Folkehelse og Forebyggjande Helsearbeid i Sogn, og hadde med barn fra barneskoler i Sogn på tur. Folkehelse og Forebyggjande Helsearbeid i Sogn har et samarbeidsprosjekt mellom Leikanger, Sogndal og Luster kommune, og deres prosjekt går ut på å fremme folkehelse. Vi i B2-klassen hadde ansvar for å lage et todagers opplegg som skulle foregå utendørs fra kl. 09.00 om morgenen til kl. 16.00 på ettermiddagen. Den ene dagen på Røvhaugane ved Navarsete i Sogndal, og den andre dagen i Kaupangerskogen.

Klassens tankekart

Planlegging

Vi i klassen hadde en idé-myldring om hva vi skulle gjøre med barna på folkehelsedagene. Vi bestemte oss for at vi skulle lage gapahuker og bål, og at vi skulle lage god mat. Vi bestemte oss også for å ha aktiviteter som lek, pil og bue, historiefortelling/dramatisering, natursti og taubane. Vi tenkte at siden vi skulle lage bål og leir var det viktig å lære barna om saging, spikking, hogging og om sporløs ferdsel.

Pil og bue konkurranse.

Lek og aktiviteter
Vi hadde planlagt et program for dagen, men det viste seg at når vi kom til Røvhaugane den første dagen, så var det nok å bare igangsette barna med å spikke pil og bue. Vi trengte ikke ha noe fast undervisning i hvordan de skulle gjøre det. De brukte naturen som inspirasjon. De begynte med pil og bue konkurranse av seg selv. Etterhvert begynte de også å spikke seg spyd, og vi hadde spyd-konkurranse. Dette var noe barna gjorde på eget initiativ.

Vi lagde pita-brød på skiferplate.

Matlaging
Vi hadde på forhånd bestemt oss for hvilken mat vi skulle lage, og min gruppe skulle lage pitabrød på skiferhelle. De andre gruppene lagde gryteretter og pinnebrød. Minuset med å lage pitabrød var at det regnet mye denne dagen. Pitabrødene ble våte og deigete og ikke ordentlig stekt. Vi lagde pitabrød igjen neste dag når det ikke regnet så mye. De ble vellykka. Vi hadde fokus på å lage god og sunn mat, så dag nummer to lagde vi chili con carne fra bunnen av, med masse gode grønnsaker i. De andre gruppene lagde taco med hjemmelaget krydder, grillspyd med gode grønnsaker og quisedillas. Barna syns det var spennende og interessant å lage mat på bål, og syns det var overraskende at man kunne lage det samme ute som hjemme på kjøkkenet.

Vi bygger pagodebål. En metode å bygge bål
på når veden er fuktig.

Det var veldig mye regn de to dagene vi var ute, så det første vi måtte gjøre når vi kom til leirplassen var å sette opp gapahuk og å lage bål. Barna syns dette var spennende å lære, og de forsto at det var helt nødvendig for at vi skulle få lagd mat og holde tingene våre tørre. På bildet prøver vi å få fyr på et pagode-bål. Det er et bål som fort tar fyr, og fungerer bra når veden er fuktig. Barna fant og hogde ved, og spikket fliser og fant never.

Barnas tilbakemeldinger var at det hadde vært noen veldig fine dager. Vi hørte ingen klager om at det regnet eller om at noen ville hjem. Barna var ute og var aktive hele dagen. Mange av barna sa at de hadde lært noe de aldri hadde gjort før. Mye av målet med disse dagene var at barna skulle lære om gapahuk og bål, og bruk av kniv til spikking og øks, slik at de ville gi mersmak og de skulle bli inspirert til å ta med foreldrene sine ut på tur. Mange av barna sa at de var veldig inspirert til å ta med foreldrene sine ut for å vise de hva de hadde lært på disse dagene.