Høyfjellstur
Tidligere i høst var B2-friluftslivklassen på en ukestur i høyfjellet fra Leikanger til Sogndal. Formålet med turen var at vi skulle studere naturformasjoner og blomster og plantelivet i høyfjellet, samt finne leirplass, øve på å slå opp telt, lage mat ute og å leve leirlivet. Vi fikk deretter i oppgave å velge ut 10 planter/naturformasjoner som vi skulle skrive om på bloggen.

Musøre
Musøre er en tresort og ansett som verdens minste tre.  Og er svært utbredt i hele fjellkjeden i Norge. Den vokser ofte i snøleier eller andre fuktige områder og trenger bare få uker for å blomstre etter snøen reiser. Musøre har det meste av greinsystemet under jorda. Som navnet sier ligner bladene på et musøre. Deler seg ved hjelp av kloning, altså vegetativt med hjelp av jordstengler. Kan bli alt fra 2 cm til 15 cm høy
 

Tepperot
Tepperoten ligner litt på på smørblomst. Den kryper bortover bakken som en rot, men blomsten kan bli 30 cm høy. Teppe betyr å sette tapp, dvs. stoppe. Det sies at blomsten kan hjelpe til å stoppe diare, den inneholder mye garvesyre. Tepperot er god for mage og fordøyelsesplager. Rødfargen på roten ligner på blod. Den vokser flerårig i fjellbjørkeskog og snøleier. Vokser i myrenger, heier, bakker, lysåpne skoger og oftest på næringsfattig jord.

Furu
Furu er et karakteristisk tre ved at at den har nåler som vokser sammen to og to. Furu blir et stort tre, og vokser både på næringsfattige og næringsrike grunner. Kan se forskjell på eldre og yngre trær ved at de eldre ofte har grov bark med en mørkebrun farge nede på treet og mer blekt farget brunrødfarge øverst på treet. Det er funnet furutrær som er både 400 og 500 år. Finnes i hele landet, og kan bli helt opptil 35 meter
Furuen er et verdifullt treslag. Og det er bare gran som slår den på økonomisk verdi. Har blitt brukt mye opp igjennom tidene til husbygging og blant annet møbelproduksjon.

Duskull

Duskull er en flerårig urt med underjordiske utløpere. Den kan bli opp til 30 cm høy og den tilhører starrfamilien. Bladene er linjeformede og mørkegrønne. Blomsterdekket er omdannet til lange hvite hår. Disse hvite hårene har frø som sprer seg med vinden. Duskullen vokser i hele landet, på myrer og andre våte steder.

Einer
Einer er Norges mest utbredte bartre. Planten er ganske lav, og mer en krypende busk langs bakken. Selve einerbæret er flerårig. Det vil si den faktisk er grønn første året for deretter gråblått det andre året. Einer kan også bli uhyre gammel. Det er ikke uvanlig med mange hundre år. Det har blitt funnet 1000 år gammel einerplante. Kan vokse overalt bare den får nok lys. Vokser gjerne i tørr jord, både i fjellet og i beitemark.
I boka det blomstrende fjellet skriver Kristoffersen (2007)  ”Einer har svært mange anvendelsesområder. Den har vært brukt blant annet til luftige låvevegger, hesjestaur og sledemeier”. Vi forstår at einer har hatt stor kulturell verdi opp igjennom årene. Einer har også blitt brukt mot ulike sykdommer, og generelle plager blant folk. Den dag i dag brukes faktisk einer i en rekke brennevinsorter og i mange matretter som krydder.

Stjernesildre
Stjernesildren er en av de vanligste plantene på fjellet og kan bli mellom 5 til 15 cm høy. Blomsten er stjerneformet med fem hvite kronblader. Kronbladene har røde eller gule prikker og stengelen er hårete og greinete øverst. Blomsten er ikke kravstor på voksested men krever litt fuktighet. Den finnes i hele fjellkjeden og totalutbredelsen omfatter Europa og Grønland. Typiske områder å finne stjernesildren på er snøleier, myr og bekkekanter. Saxifraga betyr bergfrue og stellaris kommer fra stella – som betyr stjerne (Kristoffersen, 2007).

Molte
Molte er en flerårig plante og kan bli mellom 5-20 cm høy. Bærfrukten har egne hann- og hunnblomster, der det bare er hunnblomsten som utvikles til det velsmakende moltebæret. Molta vokser på næringsfattig grunn; torvmyr, fuktig skog og lyngheier. Planten har i lange tradisjoner blitt brukt som næringsmiddel og i medisinsk bruk, blant annet på grunn av dens høye innhold av C-vitamin. Totalutbredelsen omfatter Europa, Grønland og den nordlige halvkule og er også fylkesblomst for Finnmark (Kristoffersen, 2007).

Fjellmarikåpe
Fjellmarikåpe foretrekker kalkfattig grunn og vokser i heier, på beitemark og tidlige snøleier. Den blir mellom 5-20 cm høy og kan lett skilles fra vanlig marikåpe ved å se på formen på bladene. Bladene er delt nesten til midten og blomstene er små, gulgrønne og mangler kronblad. Planten er vanlig i hele fjellet og finnes også enkelte steder i lavlandet. Totalutbredelsen omfatter Europa, Island og Grønland (Kristoffersen, 2007).

Røsslyng
En veldig vanlig plante i den norske fjellheimen. Røsslyng er en dvergbusk, med nåleformete blad. Blomstene sitter på stilken langs etter, i samlinger øverst. Vokser som oftest på næringsfattige steder.  Røsslyng blomster gjerne ganske sent. Vi ser den som en fargerik blomst og en lett gjenkjennbar plante.
Som det greske navnet  ”Calluna” betyr, pynte. Så sier det ikke lite om hva røsslyng brukes til i dag og i tidligere tider. Den er estetisk fin, og gjør seg godt på bord som pynt. Ellers har planten mye nektar og tiltrekker seg dermed mye humler og bier. Derav dens store betydning for lynghonningen. Kan bli alt fra 10 – 50 cm.

Revebjelle er svært giftig men samtidig en av våre mest kjente legeplanter. Den inneholder hjertestimulerende sukkerstoffer, glykosider. Plantens virkestoffer blir i moderne medisin brukt i behandlingen av hjertelidelser. I folkemedisinen har bladene fra planten vært brukt til omslag på urene sår og byller. Revebjelle vokser vilt i kyst- og fjordstrøk på Sørlandet og Vestlandet og kan blir mellom 60-150 cm høy(Kristoffersen, 2007).

Kilder:

Kristoffersen, T. (2007). Det blomstrende fjellet. Bergen: Vigemostad og Bjørke.