Snøbakketeknikk i Hurrungane

Fra 23.-25. april var vi på på en tredagers overnattingstur i Hurrungane i Jotunheimen. Vi var utrolig heldige med været. Det var sol og skyfri himmel under hele oppholdet. Alle var glade og fornøyde etter en lang og fin påskeferie, og det var hyggelig å endelig se hele klassen igjen. Den første dagen hadde vi diverse breundervisning, som å redde noen opp fra en bresprekk, orientering med GPS og snøbakketeknikk med ski og stegjern. De to andre dagene gikk vi på topptur på Store Ringstind og på Lauvnostind. 

Jeg nyter skoledagen på toppen av Lauvnostind. Foto: Asbjørn Klakeg Forland

Snøbakketeknikk
Det jeg fikk mest læringsutbytte av fra denne turen var det vi lærte om snøbakketeknikk. Vi lærte hvordan man gjør et perfekt lappekast i bratt lende og hva man gjør om det skulle skje en utglidning om man har på seg stegjern og bruker isøks, og uten stegjern og isøks. 

Kick-tøørn, også kalt lappekast, på norsk
Når man skal gå i bratt lende er det lurt å legge sporet slik at man traverserer akkurat passe slakt oppover slik at man kan gå i vanlig turgang. Dette kalles Bauting (Horgen, 2010). Når vi går på topptur bruker vi som oftest randonée-utstyr, som består av alpinski med feller, skistøvler av hard plastikk og skibestigningsbindinger med helløfter. Når man bauter kan man legge sporet så flatt at man ikke trenger å bruke helløfteren på randonée-utstyret sitt. Når man bauter krysser man seg frem og tilbake oppover bakken. Man må hele tiden vinne høyde. Når man bauter på ski får man ofte et sikk-sakk mønster. Når man ønsker å snu for å lage et nytt spor, kan man gjøre et lappekast som gjør at man vender skia og skifter retning(Ibid).

Min gode venninne Rikke viser hvordan man gjør et lappekast. Foto: Asbjørn Klakeg Forland

Det første man gjør er at man tråkker skia godt ned i snøen slik at man får en god plattform før man skal gjøre en helomvending. Det er viktig at man føler at man står stabilt og at man ikke skal miste balansen på "stå-foten" når den andre foten som er innerst mot fjellsiden skal snus.

Foto: Asbjørn Klakeg Forland

På dette bildet har Rikke tatt noe fart med beinet som ligger innerst mot fjellsiden, og prøver å snu den slik at den ligger omtrent parallellt med den andre skien. Da skal baktippen av skia ligge parallellt med fronttuppen på den andre skia. Har man store og tunge pudderski, slik som Rikke har på bildet, vil de ha veldig lang bakende, og det kan da være vanskelig å få flyttet de. Man må da gjøre et godt fraspark og få til litt pendel i sparket slik at man får flyttet de rundt uten baktuppen av skia skal feste seg fast i bindingen. Gjør man dette ofte og øver på det, vil det etter hvert ikke være noe problem.

Rikke står i en "5.posisjon". Foto: Asbjørn Klakeg Forland

På bildet ser man at Rikke står parallellt med begge skiene slik som beskrevet. Når man har kommet i denne posisjonen, som ligner på en 5.posisjon i ballett, er det viktig at man forflytter vekten fra det ene beinet som man ikke har flyttet, til det beinet man har flyttet. Man skal nå nemlig flytte det bakerste beinet med ski, slik at begge skiene står i samme posisjon. Man må passe på at man setter all vekten på det ene beinet, og svinger det andre fint på plass. Bruker man stavene til hjelp blir det mindre vanskelig.

Rikke flytter bakbeinet med ski, på plass. Foto: Asbjørn Klakeg Forland

Rikke har fullført kick-turn'en og er klar til å gå videre! Foto: Asbjørn Klakeg Forland

Bootpacke
Av og til når man går på tur kan det være at man blir nødt til å ta av seg skiene. Dette kan være fordi det er for bratt at det blir vanskelig å gå med ski, eller fordi det er skare og islag som gjør det vanskelig å få noe feste med skiene. Det kan fortsatt skje at man kan få utglidning selv om man har tatt av seg skiene. Da finnes det noen teknikker man kan gjøre for å stoppe og ikke gli for langt.

Vi måtte bootpacke opp Steindalsnosi på grunn av et for hardt og glatt skarelag.

Hvordan stoppe en utglidning

Når man skal stoppe en utglidning uten stegjern og isøks bruker man gjerne albuene og føttene til å bremse farten og å stoppe. Dersom man er så uheldig å gli ned på ryggen, må man prøve å vende seg om på magen og å stoppe så fort som mulig. Man løfter opp kroppen og bruker albuene og føttene aktivt. 

Her har Asbjørn med seg en isøks som han bruker for å bremse farten og stoppe. Den skal holdes under brystkassen i skulderhøyde med øksebladet skrapende ned i snøen. Man vil gjerne ha den ene hånden øverst på øksen og den andre hånden noe lenger ned på øksen. Man må passe på å løfte føttene opp dersom man har på seg stegjern. Om man ikke gjør det, kan stegjernene hekte seg fast i snøen og man kan tippe bakover og gli med hodet først ned bakken.

Jeg og Jostein later som om det er veldig bratt. ned fra Sogndalseggi

Ha en fin vårskitur i bratt lende, og husk å legg igjen pudderskiene hjemme! :)

Litteratur:
Horgen, A. (2010). Friluftslivsveiledning Vinterstid. Høyskoleforlaget, Kristiansand.