 |
| Camp Vigdalen. Foto: Victoria Rönnback |
Kameratredning
Det er kameratredning som berger liv om noen blir tatt i snøskred (Nes, 2013). Kvelning er en av de største årsakene til dødsfall ved snøskred. Det er flere måter å bli kvelt på om man blir tatt i snøskred. Man kan oppleve å få tette luftveier ved å få snø i nese og munn. Man kan få trykk på byst og mage, slik at man ikke klarer å bevege brystet, eller ved CO2-forgiftning, som samles opp i snøen rundt.
Christer Lundberg Nes (2013) refererer til Werner Munter i boken sin, Skikompis, som sier at man har en teoretisk sjanse til å være i live de første 15 minuttene om man blir tatt i snøskred. Noen dør i det skredet stopper på grunn av fysiske skader. Han sier at dersom man overlever turen har man dårlige odds om man blir helt begravd med hodet under snøen. Fra 15-45 minutter etter at skredet har gått dør 75% av de skredtatte.
Man bør grave en stor grop på nedsiden av den skredtatte. Det er lurt at den er stor slik at det blir nok arbeidsrom for redningsmannskap til å behandle og flytte den skredtatte. Det første man bør gjøre når den skredtatte er gravet frem er å sjekke frie luftveier. Man bør stoppe blødninger og spjelke brudd (Nes, 2013).
Når den skredtatte blir transportert ut av snøen vil den bli eksponert for vær og vind. Det er da stor fare for at den skredtatte kan bli nedkjølt. Det er da viktige tiltak man må gjøre for å hindre nedkjøling (Nes, 2013).
For å motvirke nedkjøling er det viktig at den skredtatte får en isolerende dampsperring (ibid). Dette kan være en vindsekk, en cover-zip, sølvfolie eller en gjerven-duk. Det er viktig at dampsperren er helt tett for at den skal fungere. Om tilgjengelig kan også sovepose og dunjakker hjelpe. Man kan også vurdere å gi den skredtatte en varmepakning. Det kan være en flaske med varmt vann, puttet i en sokk eller lignende, som man kan legge i soveposen eller vindsekken sammen med den skredtatte (Fause & Bruland, 2012).
Hypotermi
Som Nes (2013) skriver, så er det stor fare for at den skredtatte kan bli nedkjølt. Da er det viktig at vi som friluftslivsveiledere og friluftslivsfolk vet de forskjellige gradene på hypotermi og hvilke symptomer en person med hypotermi har. Fauske & Bruland (2012) skriver at hypotermi defineres som reduksjon av kroppens kjernetemperatur til lavere enn 35 grader. Man kan skille mellom akutt og langsom nedkjøling.
Vi kan skille mellom fire forskjellige grader av hypotermi:
Mild hypotermi - en kroppstemperatur på mellom 35 og 32 grader.
Moderat hypotermi - et fall i kroppstemperaturen på mellom 32 og 28 grader.
Dyp hypotermi - en kroppstemperatur mellom 28 og 24 grader.
Ekstrem dyp hypotermi - lavere kroppstemperatur enn 24 grader.
(Fauske & Bruland (2012).
Ved en mild nedkjøling vil personen være bevisst, men hakke tenner og skjelve. Det vil være noe nedsatt finmotorikk hos den nedkjølte, som vil si dårlig koordinasjon. Den vil ha dårlig dømmekraft, og virke sløv, irritabel, stresset, stille eller tilbaketrukket (ibid). Av egen erfaring vil jeg si det varierer mye fra person til person.
Ved moderat nedkjøling vil den nedkjølte være i faresonen. Personen vil ofte virke desorientert, sløv, irritabel, aggresiv eller stille. Noen vil oppføre seg som om man er full, og andre kan også få hallusinasjoner. De kan oppføre seg merkelig, og det har skjedd at nedkjølte begynner å ta av seg klærne og legge seg ned i snøen. Det kalles "det paradoksale avkledningssyndrom". En person med moderat nedkjøling vil ha stoppet å skjelve. Personen vil heller få en form for muskelstivhet. Personen vil kjennes kald ut når man berører den, og den vil etterhvert miste bevisstheten (Ibid).
Dyp nedkjøling er veldig kritisk, og har høy grad av dødelighet. Man bør da ha kontaktet redning, og personen må fraktes til lege og sykehus. Symptomene er at huden er likbleik og kald, og pusten svak og langsom. Det er veldig vanskelig å finne pulsen på en dypt nedkjølt person, for den er veldig svak og går langsomt. Den nedkjølte vil virke livløs (ibid).
Ved ekstremt dyp nedkjøling vil personen virke død. Den vil ha vanlige dødstegn, uten at den er død. Det kalles skinndødhet. Personen kan ikke erklæres død før personen er oppvarmet og det er forsøkt gjenopplivning.
Mitt beste tips for å holde seg varm, er å alltid ha med noe godt og varmt å drikke, alltid ha på seg en varm og vindtett lue, og alltid ha med dunjakke og en tørr ulltrøye i sekken. Hvis man kjenner at man blir for kald, må man si ifra til gruppen med en gang slik at man fortest mulig kan bli varm igjen.
Husk å hold deg varm!! :)
Litteratur:
Fauske, L. & Bruland, Ø. S. (2012). Førstehjelp på tur. Fjell-, høyde- og reisemedisin. Fri Flyt AS, Oslo. 2. utgave.
Nes, C. L. (2013). Skikompis. Snøskred og trygg ferdsel. Selja Forlag og Friluftslivsrådet for Ålesund og omland, Førde, Eidsnes.
 |
| Klassen gjør skredsøk. Foto: Lena Straume |
 |
| Asbjørn har fått gjerven-duk. Foto: Magnhild Øfsi |
Når den skredtatte blir transportert ut av snøen vil den bli eksponert for vær og vind. Det er da stor fare for at den skredtatte kan bli nedkjølt. Det er da viktige tiltak man må gjøre for å hindre nedkjøling (Nes, 2013).
For å motvirke nedkjøling er det viktig at den skredtatte får en isolerende dampsperring (ibid). Dette kan være en vindsekk, en cover-zip, sølvfolie eller en gjerven-duk. Det er viktig at dampsperren er helt tett for at den skal fungere. Om tilgjengelig kan også sovepose og dunjakker hjelpe. Man kan også vurdere å gi den skredtatte en varmepakning. Det kan være en flaske med varmt vann, puttet i en sokk eller lignende, som man kan legge i soveposen eller vindsekken sammen med den skredtatte (Fause & Bruland, 2012).
Hypotermi
Som Nes (2013) skriver, så er det stor fare for at den skredtatte kan bli nedkjølt. Da er det viktig at vi som friluftslivsveiledere og friluftslivsfolk vet de forskjellige gradene på hypotermi og hvilke symptomer en person med hypotermi har. Fauske & Bruland (2012) skriver at hypotermi defineres som reduksjon av kroppens kjernetemperatur til lavere enn 35 grader. Man kan skille mellom akutt og langsom nedkjøling.
Vi kan skille mellom fire forskjellige grader av hypotermi:
Mild hypotermi - en kroppstemperatur på mellom 35 og 32 grader.
Moderat hypotermi - et fall i kroppstemperaturen på mellom 32 og 28 grader.
Dyp hypotermi - en kroppstemperatur mellom 28 og 24 grader.
Ekstrem dyp hypotermi - lavere kroppstemperatur enn 24 grader.
(Fauske & Bruland (2012).
Ved en mild nedkjøling vil personen være bevisst, men hakke tenner og skjelve. Det vil være noe nedsatt finmotorikk hos den nedkjølte, som vil si dårlig koordinasjon. Den vil ha dårlig dømmekraft, og virke sløv, irritabel, stresset, stille eller tilbaketrukket (ibid). Av egen erfaring vil jeg si det varierer mye fra person til person.
Ved moderat nedkjøling vil den nedkjølte være i faresonen. Personen vil ofte virke desorientert, sløv, irritabel, aggresiv eller stille. Noen vil oppføre seg som om man er full, og andre kan også få hallusinasjoner. De kan oppføre seg merkelig, og det har skjedd at nedkjølte begynner å ta av seg klærne og legge seg ned i snøen. Det kalles "det paradoksale avkledningssyndrom". En person med moderat nedkjøling vil ha stoppet å skjelve. Personen vil heller få en form for muskelstivhet. Personen vil kjennes kald ut når man berører den, og den vil etterhvert miste bevisstheten (Ibid).
Dyp nedkjøling er veldig kritisk, og har høy grad av dødelighet. Man bør da ha kontaktet redning, og personen må fraktes til lege og sykehus. Symptomene er at huden er likbleik og kald, og pusten svak og langsom. Det er veldig vanskelig å finne pulsen på en dypt nedkjølt person, for den er veldig svak og går langsomt. Den nedkjølte vil virke livløs (ibid).
Ved ekstremt dyp nedkjøling vil personen virke død. Den vil ha vanlige dødstegn, uten at den er død. Det kalles skinndødhet. Personen kan ikke erklæres død før personen er oppvarmet og det er forsøkt gjenopplivning.
 |
| Jippi!! Jonas lever! Foto: Magnhild Øfsti |
Mitt beste tips for å holde seg varm, er å alltid ha med noe godt og varmt å drikke, alltid ha på seg en varm og vindtett lue, og alltid ha med dunjakke og en tørr ulltrøye i sekken. Hvis man kjenner at man blir for kald, må man si ifra til gruppen med en gang slik at man fortest mulig kan bli varm igjen.
Husk å hold deg varm!! :)
Litteratur:
Fauske, L. & Bruland, Ø. S. (2012). Førstehjelp på tur. Fjell-, høyde- og reisemedisin. Fri Flyt AS, Oslo. 2. utgave.
Nes, C. L. (2013). Skikompis. Snøskred og trygg ferdsel. Selja Forlag og Friluftslivsrådet for Ålesund og omland, Førde, Eidsnes.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar